av ringo | mars 20, 2011  

Den beste versjonen av Wish You Were Here?

 

Wish You Were Here“, av David Gilmour (musikk-ide) og Roger Waters (tekst-ide),  er fra Pink Floyds album ved samme navn fra 1975.  30 år seinere, i 2005, spilte Roger Waters og Eric Clapton følgende akustiske versjon på TV-programmet til inntekt for ofrene etter Tsunamien i 2004:

 

If you can see this, then you might need a Flash Player upgrade or you need to install Flash Player if it's missing. Get Flash Player from Adobe.

 

Det er ganske lenge siden jeg først hørte denne versjonen, men det er en sånn video som en aldri slutter å spille.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av ringo | februar 12, 2011  

Tre soul-perler fra Al Green

 

Den amerikanske soul-sangeren Al Green er nå 64 år gammel.  Jeg har ikke vært særlig oppmerksom på ham tidligere, men noen videoer jeg har funnet med ham på Youtube nylig, har vært de rene bombenedslag.  Dette er fantastisk, stort, osv.

Dette live-opptaket fra 1972 med Kris Kristoffersons ”For The Good Times” fra 1970 skjønte jeg ikke noe særlig av første gang jeg så/hørte det, men det forandret seg:

 

If you can see this, then you might need a Flash Player upgrade or you need to install Flash Player if it's missing. Get Flash Player from Adobe.

 

For en rå måte å synge på - live-opptak fra 1995 av Sam Cookes “A Change Is Gonna Come” fra 1963:

 

If you can see this, then you might need a Flash Player upgrade or you need to install Flash Player if it's missing. Get Flash Player from Adobe.

 

Her er et bokstavelig talt hot og svett live-opptak, jeg vet ikke fra når, av “Love and Happiness” av Al Green og Mabon Hodges fra 1972.  Denne sangen er nr. 98 på bladet Rolling Stone sin liste over “The 500 Greatest Songs of All Time“:

 

If you can see this, then you might need a Flash Player upgrade or you need to install Flash Player if it's missing. Get Flash Player from Adobe.

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Siden attentatet mot det demokratiske kongressmedlemmet Gabrielle Giffords, har Sarah Palins ”siktekors”-kart foran 2010-valget blitt kjent:

 

Giffords er fjerde øverste navn i venstre kolonne (de blodrøde markeringene er demokrater som ikke stilte til gjenvalg i 2010). 

Palin har også hatt parolen “Commonsense Conservatives and lovers of America: Don’t retreat, Instead — RELOAD!”.  Men hun er ikke alene:

**  Republikaneren Jesse Kelly, som tapte mot Giffords i 2010-valget, arrangerte en pengeinnsamling med våpentema.  Forhåndsomtalen:  “Get on Target [!] for Victory in November Help remove Gabrielle Giffords from office Shoot a fully automatic M16 with Jesse Kelly.”

**  Republikaneren Sharron Angle, som i 2010 tapte et valg til Senatet mot demokraten Harry Reid, har sagt at “if this Congress keeps going the way it is, people are really looking toward those Second Amendment [om retten til å bære våpen] remedies and saying my goodness what can we do to turn this country around? I’ll tell you the first thing we need to do is take Harry Reid out.”  “Take out”, kan bety drepe, eliminere. 

**  Det republikanske kongressmedlemmet Michele Bachmann har sagt at “she wanted Minnesotans “armed and dangerous” in opposition to cap-and-trade”.

Demokrater har (selvfølgelig) ikke kommet med liknende utfall.  Dette er et eksempel på at politikk ikke er en symmetrisk kamp mellom to ”like” motstandere.  Enkelt sagt er det heller en kamp mellom de mektige og de mindre mektige.  Og de mektige kan tillate seg mer enn de mindre mektige.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Godt nyttår!  Vakrere blir det ikke:

 

Cornelis Vreeswijk:  Til Ulla i fönstret på Fiskartorpet, Middagstiden, en Sommardag (ignorēr fanfaren først)

If you can see this, then you might need a Flash Player upgrade or you need to install Flash Player if it's missing. Get Flash Player from Adobe.

 

Dette er ”Fredmans Epistel” nr. 71 av Carl Michael Bellman (1740-1795).  Fiskartorpet er et område nord for Stockholm.  Det vakre refrenget viser at de så naturens skjønnhet også før i tiden:

Ä’ke det gudomligt, Fiskartorpet – hvad?
“Gudomligt att beskåda!”
Än de stolta stammar, som stå rad i rad
med friska blad?
Än den lugna viken,
som går fram? “Å, ja!”
Än på långt håll mellan diken
åkrarna -
ä’ke det gudomligt? Dessa ängarna?
“Gudomliga, gudomliga!”

Her er de to (mildt sagt hyggelige) versene Cornelis synger:

 

Ulla, min Ulla, säj får jag dig bjuda
rödaste smultron [jordbær] i mjölk och vin,
eller ur sumpen en sprittande ruda [en karpefisk],
eller från källan en vattenterrin?
Dörrarna öppnas af vädren [været] med våda [fare] -
blommor och granris vällukt ger.
Duggande skyar de solen bebåda,
som du ser.

 

Skål och god middag i fönstret, min sköna!
Hör huru klockorna hörs från stan,
och se hur dammet bortskymmer det gröna
mellan kalescher och vagnar på plan!
Räck mig ur fönstret, där du ser mig stanna

Sömnig i sadeln, min Cousine
primo en skorpa, secundo en kanna
Hoglands vin!

 

”Bellmans hjemmeside” omtaler sangen slik:  ”Episteln är dedicerad till assessorn [en embetsmann] vid Bergskollegium Carl Jacob Lundström, som lär ha bidragit till utgivningen av Fredmans Epistlar genom att inom sitt stora kontaktnät skaffa tillräckligt många abonnenter för att finansiera företaget.  […]  Det är troligt att denna epistel, liksom ep 80 och 82, är inspirerad av umgänget med Helena Quiding på hennes sommarställe Heleneberg (Lilla Skuggan) i trakten av Fiskartorpet.  Någon källmelodi till “Ulla min Ulla” har inte påträffats. Det här kan vara en melodi som Bellman komponerat själv, några bevis för att så är fallet finns dock inte.”

Vakkert er det i alle fall, ikke minst i Cornelis’ versjon.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Tidligere har jeg sett på økonomiske resultater - og begrunnet hvorfor land med lavt skattenivå ikke har høyere sysselsetting, det er heller tvert om.  I går så Bård Vegar Solhjell, parlamentarisk leder i SV, på de menneskelige resultatene – i det glimrende innlegget  ”Ulikskapens apostlar” i VG: 

* Erna Solberg fornektar likeskapsforskinga som viser at økonomisk likskap gjer eit betre samfunn.
* Den toneangivande boka «The Spirit Level» forvirrar høgreideologane.

 

Er likskap – små økonomiske forskjellar – bra? Det er eit viktig spørsmål i den ideologiske debatten mellom venstre- og høgresida. Men det er også eit spørsmål vi har stor kunnskap om.

Vi veit at økonomisk ulikskap påverkar folkehelse, fattigdom og tilliten i eit samfunn i negativ retning.

Dersom dette er viktige mål for oss, bør forskjellane vere små. Vi veit også at det er ein særleg tett samanheng mellom økonomisk likskap og velferdsstaten. Dersom vi vil utvikle velferdsstaten, bør forskjellane vere små.

BORTFORKLARINGAR

Førebels har høgresida møtt denne forskinga med avvisning og merkelege bortforklaringar. Søndag 21.11 heldt Erna Solberg ein tale der ho tok til orde for at Høgre no var for eit samfunn med små skilnader. Tidligare same veke la ho fram eit alternativt budsjett der dei som tjener over tre millionar i året får 60.000 i skattelette. Då eg utfordra ho på korleis skattelette til rikfolk skal bidra til mindre forskjellar svarte ho at eg ser meg «blind på øyeblikksbilder av inntektsforskjeller og definerer alle forskjeller ut fra det». For Høgres leiar er altså ikkje inntektsskilnader relevant når ein skal diskutera skilnadene i det norske samfunnet.

Erna Solberg får støtte av dei fremste ideologane på norsk høgreside som meiner at inntektsskilnader ikkje er noko problem. I Klassekampen 6. desember sa Torbjørn Røe Isaksen at det avgjerande målet på likskap i Norge er at «sjefen sitter på samme lunsjbord som de ansatte, ikke om han tjener en halv gang eller o,8 ganger så mye som sine arbeidstakere».
Difor kan sjefen trygt dobla lønna si og senda ungane på privatskule utan det øydelegg Høgres nye likskapsidyll. Den samme Isaksen stilte i Dagens Næringsliv 14.7 spørsmålet «er økende forskjeller i det hele tatt er et problem?» og konkluderte med at det neppe er tilfelle. I Aftenposten 7.8 argumenterer Kristin Clemet under overskrifta «Alle kan bli rikere samtidig» for det same. Ho innrømmer ryddig nok at skilnadane aukar innan land, men seier at «om det er et problem avhenger av hvordan de rike er blitt rike».

BOKA SOM FORVIRRAR 

Kva veit vi om høgresidas påstandar? I Civita og andre konservative tenketankar riv dei seg i håret over boka «The Spirit Level» av Richard Wilkinson og Kate Pickett. I boka ser forfattarane på samanhengen mellom inntektsskilnadar og ei rekke ulike variablar for 23 OECD-land. Dei viser korleis land med stor grad av økonomisk likskap har betre folkehelse og færre sosiale problem enn andre land. Det same mønsteret gjeld mellom amerikanske delstatar.

I motsetning til Civitas politisk farga rapportar er boka basert på 30 år med fagfellevurdert forsking, og understøtta av ei mengde internasjonal og norsk forsking som med ulike metodar kjem til liknande resultat.

Høgre synest ikkje økonomisk likskap er viktig, men vil bli eit velferdsparti. Det haltar, for små forskjellar og ein god velferdsstat heng tett saman. Økonomane Kalle Moene og Erling Barth har i ein artikkel vist korleis desse to sidene ved eit samfunn forsterkar kvarandre, ein effekt dei har gitt det klingande namnet likskapsmultiplikatoren.

Økonomisk likskap hos veljarane styrkar viljen til å støtte ein sterk velferdsstat, fordi kjensla av felles interesser er sterkare. Motsett fører gode velferds- og trygdeordningar til mindre løneskilnadar ved å styrke lågløna sin forhandlingsposisjon og presse saman lønningane.

Eit anna angrepspunkt for høgreideologane er at økonomisk likskap ikkje er grunnlaget for den nordiske modellen sin suksess. I eit innlegg i Ukeavisen Ledelse 28.5 argumenterer Kristin Clemet for at det ikkje treng vere ein samanheng mellom små økonomiske forskjellar og tillit. Det er heilt i strid med den oppdaterte forskinga på kva som skapar tillit i eit samfunn, også kjend som sosial kapital. Den viser at vi stolar meir på kvarandre i samfunn med stor grad av økonomisk likskap, og vi stoler meir på myndigheitene. Det er ganske logisk: Dersom vi går på dei same skulane, har dei same legane, bur i dei same strøka – og dersom vi lever i same mentale verd – føler vi oss litt tryggare på folk vi ikkje kjenner.

ER ULIKSKAP GREITT?

Høgre skal no vere eit velferdsparti, men dei fornektar det viktigaste grunnlaget for at velferdsstaten er ein suksess. Det er uttrykk for ideologisk forvirring, har eg sagt nokre gonger. Det trur eg ikkje lenger. Eg trur personar som Erna Solberg, Kristin Clemet og Torbjørn Røe Isaksen bevisst vel å sjå bort frå ulikskapsforskinga sidan den ikkje passar inn i Høgres ideologi.

Eg har respekt for at høgresida er usamd med meg i synet på likskap. Men eg har ikkje respekt for intellektuelt pinlege påstandar. Eg har difor eit enkelt spørsmål: Forklar kvifor det er greitt med større økonomiske skilnadar i Noreg?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av ringo | november 27, 2010  

Dette visste du ikke om Drillo

 I alle fall visste ikke jeg det, før jeg nylig leste om det i boka ”Det viktigste av alt uviktig” – ei bok med samtaler mellom Egil ”Drillo” Olsen og Nils Arne Eggen, skrevet av Otto Ulseth:

  • ”Egil Olsen er født i Fredrikstad i 1942.  Faren var blikkenslager.  Mora vasket på fabrikken til Norsk Teknisk Porselen grytidlig hver morgen.” (s. 14)
  • Da Drillo gikk i sjette klasse, ble familien ”nærmeste nabo til klubbhuset til Østsiden Idrettslag.  Det var herfra den unge Egil Olsen kunne gå hjemmefra om morgenen [...] den drøye kilometeren til Nabbetorp skole – hele tida med ballen i lufta, uten å røre den med hendene.” (s. 16)
  • ”Selv i høydehopp imponerte han (personlig rekord 1,86!).  Han spilte håndball som målmann på skolelaget, han spilte ishockey for Stjernen, bandy på nivå 2 og bordtennis på høyeste nivå i tre sesonger.”  (s. 18) 
  • ”Han og kompisen Rolf Furuly ”gikk” […] over den nye brua i Fredrikstad lenge før den var ferdig, på et tidspunkt da bare buen over brua var bygd.  Det er 69 meter fra toppen og ned til vannspeilet.  Da Egil og kompisen krabbet over der, var det ikke rekkverk helt øverst.  Buen var cirka 60 centimeter bred.  Da de var på det høyeste, ble Egil betatt av utsikten.  – Se så flott det er, sa han begeistret til Rolf.  Bakfra hørte han bare en litt sprukken stemme:  – Gå videre!  Da ble også Egil litt redd.”  (s. 19)
  • Drillo:  ”Fra skolen har jeg i alle fall en lærer som jeg har mye å takke for – Ruud – for det var han som gikk hjem til mora mi og tryglet henne om å forsøke å få meg inn på realskolen.  Selv ventet jeg bare på å bli gammel nok til å reise til sjøs, men takket være lærer Ruud ble jeg penset inn på en annen karriere.  […]  Jeg gikk jo til og med i gamle Ruuds fotspor, da jeg etter å ha tatt artium som den yngste i landet begynte som lærervikar på Hvaler, 17 år gammel.” (s. 60)
  • Eggen om da han spilte for Rosenborg og Drillo for Østsiden i 1963:  ”Jeg glemmer aldri den kampen – seriekamp mellom Rosenborg og Østsiden, eller som den ble beskrevet i tittelen i Adressa dagen etterpå:  ”Østsiden mot Latsiden.”  (s. 46)
  • Eggen om da han og Drillo spilte for Vålerenga i 1966:  ”Den mest minneverdige kampen må vel ha vært mot Everton, på Goodison Park.  […]  Egils 1-1-mål er det fortsatt ingen som har glemt, av dem som fikk fornøyelsen av å se det.  Han dro ut keeperen, rundet ham, snudde seg mot publikum og vinket til dem, før han pirket ballen i mål med hælen!  […]  Jeg husker du holdt show for publikum i et skadeavbrekk … ”  Drillo:  ”Jeg tok ballen og begynte å vippe – la den på nakken og vippet den opp derfra igjen.  Det var ikke så vanlig den gangen, og jeg var ganske god til det.  Folk fulgte med og begynte å klappe.  Til slutt husker jeg at de ropte ”mer, mer”.” (s. 48)  Så litt fra boka ”Eventyret Drillos”: 
  • ”Fra 1979 til 1985 var Drillo trener for ungdomslandslaget, men i 1983 holdt han på å miste jobben.  Da ble han reengasjert mot fire stemmer, i et styre som besto av fem personer!  – Bare en var for meg, men han banket i bordet, ble forbannet og skjelte ut alt og alle.  Jeg ble ansatt med en mot fire stemmer, sier Drillo.  Det bør ikke overraske noen at den som sikret ham fortsatt trenerjobb, var Per Omdal” (som  fire år seinere ble fotballpresident) (s. 44).
  • ”18. november 1990 […] ble [Drillo] tilbudt jobben som landslagstrener […].  – Jeg gratulerer fotballforbundet med valget av meg som landslagssjef, var det første Drillo sa under pressekonferansen […].  – Den innledningen glemmer jeg aldri, sier mannen som ansatte ham, daværende […] fotballpresident Per Ravn Omdal.”  (s. 42)
  • Dagsavisen da Drillo igjen overtok som vikarierende landslagssjef i januar i fjor:  ”Mellom 1991 og 1998 tapte ikke Norge en eneste landskamp på Ullevaal stadion. På det beste lå Norge på en historisk 2. plass på FIFA-rangeringen. I dag er Norge nummer 59 og har ikke vunnet en kamp på over et år.”  Siden har Norge under Drillo steget til dagens 12. plass.
  • Det John Arne Riise skrev på bloggen sin nylig, gjelder vel mange:  ”To ting som er veldig viktige for meg er at han skaper resultater og han er veldig godt likt. Man blir rett og slett glad i den gamle mannen :-)

Drillo og datteren Kine:

 

Her er Drillos største øyeblikk – avslutningen av kampen mot Brasil i fotball-VM i 1998:

If you can see this, then you might need a Flash Player upgrade or you need to install Flash Player if it's missing. Get Flash Player from Adobe.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

På Youtube har jeg funnet en amatør-musiker, 22 år gamle Elina Järventaus Johansson fra Kalix i Nord-Sverige.  Da jeg en dag spurte meg selv hvilken musikk jeg liker aller best, var det første jeg tenkte på, hennes versjon av “Glimmande Nymph” av Carl Michael Bellman (1740-1795).  Bellmans talent ble oppdaget da “han som fjortonåring, i feberyra [feberørske, antakelig] talade allting på vers”.  Elinas versjon passer når du vil stoppe opp litt, ikke ha det travelt, eller som jeg skrev på Youtube:  “Awesome version. If you want some quiet, quiet, no stress music – this is it. Love it.”

If you can see this, then you might need a Flash Player upgrade or you need to install Flash Player if it's missing. Get Flash Player from Adobe.

Elina har så mye fint på Youtube, f.eks.:  Med all respekt for Beatles’ originalversjon, synes jeg hun får bedre fram hvor fin “Golden Slumbers” fra plata “Abbey Road” er:

If you can see this, then you might need a Flash Player upgrade or you need to install Flash Player if it's missing. Get Flash Player from Adobe.

Elina har også skrevet sanger selv – f.eks. denne liker jeg bedre enn det aller meste på radioen:

If you can see this, then you might need a Flash Player upgrade or you need to install Flash Player if it's missing. Get Flash Player from Adobe.

Bloggen til Elina er trivelig - http://elinajarventausjohansson.blogspot.com/.  Etter å ha listet opp diverse anklager mot bussene i Nord-Sverige, avslutter hun slik

“Jag hatar länstrafiken. Jag hatar att åka buss. Jag är bitter i frågan. Jag är från Norrbotten. Live with it.” 

Sånn skal det sies!

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av ringo | oktober 24, 2010  

Johan Galtung 80 år i dag: Gratulerer!

 

Johan Galtung og hans kone Fumiko Nishimura

 

Denne bloggen er oppkalt etter to av mine helter – Johan Galtung og Helge Ingstad.  I anledning Galtungs 80-årsdag i dag – her er litt om hans bakgrunn, fra selvbiografien ”Johan uten land”:

Galtung ble altså født i 1930.  ”En iskald februarnatt i 1944, i Erling Skjalgssons gate, Frogner, Oslo Vest.  Statspolitiet spikket seg inn, lydløst, for ikke å varsle far som de skulle arrestere, spikket seg inn til låsen som gled tilside.  Men far hørte dem.  Illegale papirer gikk ned i do, og han stormet inn på mitt rom:  – De er kommet for å arrestere meg, elskede Johan, ta dette, gjem det.  En varm, deilig klem.  [..]  I fjorten måneder skulle det bli min daglige jobb å hente inn avisen og sjekke for den overskriften vi fryktet mest:  ”Overlege Galtung skutt i natt som gjengjeldelse for britisk bombeangrep.”  Før mor.  [..]  Løype og sti gikk forbi Grini, høyt oppe, langt borte, men nær nok til at jeg kunne se et mylder av sorte fangeuniformer.  En prikk var far.  Søndag etter søndag sto jeg der og gråt og sa til meg selv at dette er ikke riktig!  Og jeg lovet meg selv at dette skulle jeg slåss mot!  Jeg visste godt at det vi gikk igjennom, mor og jeg – med far på Grini og søstre i Sverige som flyktninger – var lite i forhold til dem som hadde mistet sine kjære for alltid.  Men dette var vår krig, dette var vår lidelse.  Den var mer enn stor nok.”  (s. 17-19)

Galtung skriver om faren, August Andreas Galtung, overlege og ”viseordfører i Oslo (for Høire med i)”:  ”… uendelig snill og kjær og alltid like interessert i mine hobbyer enten det var små teddybjørner eller frimerker, tegneserier, rotter, kjemikalier, det periodiske system, anatomi.  Alltid oppmuntrende.  Og alltid fylt av ēn enkel tanke om hvordan barn skal oppdras:  Spill opp til det positive!  Når barn gjør feil, det gale, til og med det onde, påpek det, men gjør ikke for mye ut av det.  Mye ros, mye klem, lite skjenn.” (s. 17, 19)

Gymnas.  Messe!  ropte en, og alle ”skoleherrene” i klassen – mange i laboratoriefrakker – tok utvalgte lærebøker med seg, og vi toget ut av skolegården, til en trappeoppgang over gaten.  Det var store frikvarter, 4. og 5. gym.  Jeg sto på trappeavsatsen, skolekameratene satt eller sto på trappetrinnene, og jeg gikk gjennom matte og engelsk og litt annet hvis det trengtes.  Skolen hadde fått mening for meg.  Jeg forberedte meg godt, ikke så meget for å svare på lektorenes spørsmål som på mine venners.”  (s. 23)

”Og det bringer meg til de andre friminuttene.  Vi sto i klynger, vi diskuterte.  Politikk, økonomi.  [..]  Plutselig hører jeg meg selv si:  – Hva med ”både-og”?  Forargelsen ble stor.  Det skulle være det ene eller det andre.  [..]  Og snart ble det mitt varemerke [..], ta det beste fra alle leirer, hvordan kan vi forene det tilsynelatende uforenlige osv.” (s. 24-25)

Slik var hans bakgrunn, han som ”har både grunnlagt freds- og konfliktforskningen, som i dag er et stort forskningsfelt, og bidratt til en rekke områder av sosiologien. Han har bidratt til over tusen artikler og mer enn hundre bøker” (Wikipedia).  Litt mer fra selvbiografien:

”I et foredrag for danske geografer i 1980 var forutsigelsen [min] tidsbestemt:  Berlinmuren faller innen ti år.  Deres kommentar da det skjedde 9. november 1989, var at ”det holdt så vidt”.”  [..]

En scene jeg aldri skal glemme:  en kirke i Øst-Berlin, noen dager etter mandagsdemonstrasjonen i Leipzig 9. oktober 1989 – den som etter min oppfatning satte punktum for den kalde krigen.  Jeg var der med studentene fra Peace Studies Around the World, og det var noen dusin fra den østtyske fredsbevegelsen i salen.  Utenfor i mørket en bil med fire glødende sigaretter.  Stasi.  Jeg snakker om skjebnesstund, at jeg ikke tror det vil bli vold, og at Honecker-regimet vil falle i løpet av noen dager.

Igjen det samme:  – Johan, der tar du feil, regimet er stabilt og de er ikke engang i stand til å se at de er slått.  De kan holde ut lenge, årevis ….

Jeg veddet ikke, men gikk mer i detalj.  – Om noen dager, sa jeg, – kan jeg forestille meg at en eller annen på et politbyråmøte sier:  – Erich [Honecker], die Stunde ist geschlagen (”timen er slagen”).  Det viste seg at det var temmelig nøyaktig det Egon Krenz sa et par dager senere, og det kom en del kommentarer om det profetiske.  Men jeg tror det er noe om at slike ting ser man bedre utenfra enn innenfra; innenfra vet man for meget til å feste seg ved en to-tre helt sentrale ting.” (s. 221 og 223)

Selv kan jeg huske i alle fall to tilfeller hvor jeg var overbevist om at ”Johan, der tar du feil”.  Men det gjorde han selvfølgelig ikke, viste det seg seinere.

Gratulerer med dagen, Johan! 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Nylig kom Benedicte Ingstad med andre og siste bind av den fine biografien om sin far, Helge IngstadDenne bloggen er oppkalt etter ham og Johan Galtung, to av mine helter. 

I 1960 oppdaget Helge Ingstad en vikingboplass på den canadiske øya Newfoundland.  Dermed ble det endelig bevist at vikingene kom til Amerika ca. 500 år før Christofer Columbus.  Men den vikingen som kom aller først, var ikke den ”offisielle” oppdageren, Leiv Eiriksson, men handelsmannen Bjarne Herjulfsson (Benedicte Ingstads stavemåte).  Den ukjente Bjarne fortjener m.a.o. mye av den berømmelse som er blitt Eiriksson og Columbus til del!  Helge Ingstad beretter om dette i boka ”Vesterveg til Vinland” fra 1965.  Ingstads kilde er Grønlendingenes saga (jeg har i tillegg til Ingstad brukt Wikipedia).  Sitatene nedenfor er fra denne sagaen (oversatt til moderne norsk). 

BJARNES OPPDAGELSE 

I ca. år 986 seilte Bjarne fra Island for å lete etter sin far, som samme år hadde utvandret fra Island til Grønland.  Men ”det ble nordenvind og tåke, og de visste ikke hvor de fōr” (Ingstad s. 40).  Etter ”mange døgn” kom de til et land som  ”ikke hadde fjell, men var skogkledt og hadde lave heier” (antakelig Newfoundland).  Bjarne mente at dette måtte være et annet land enn Grønland, og de seilte derfor videre uten å gå i land (Bjarne ble seinere kritisert for sin manglende nysgjerrighet).  Og de fant faktisk Bjarnes far på Grønland.  I ca. 1003 kjøpte Leiv Eiriksson skipet til Bjarne, og fulgte med ca. 35 mann Bjarnes rute motsatt vei.  Eiriksson bygde en boplass, som antakelig er den Ingstad fant på L’Anse aux Meadows på Newfoundland.

Leiv Eirikssons rute (det skal være Helluland, ikke Helleland, øverst til venstre!):

  

 

”HVITE” INDIANERE?

”I de tidligste beretninger fra Newfoundland [etter Giovanni Cabotos gjenoppdagelse av Newfoundland i 1497, omtales] de innfødtes hudfarge, som betegnes som hvit eller lys, og deres hårfarge, som oppgis å være svart, brun eller gul.  Villedende opplysninger i gamle beretninger er ikke få, og jeg ville ikke ha heftet meg ved saken om det ikke var så at nevnte trekk vedholdende går igjen i så vidt mange beretninger” (Ingstad s. 255).  Ingstad siterer f.eks. en kilde om det engelske hoff i 1501 eller 1502 (s. 257):  ”Dette år ble det også brakt til kongen tre menn tatt på [Newfoundland].  Disse var kledd i dyreskinn og spiste rått kjøtt og talte et språk som ingen kunne forstå, og hadde manerer som ville dyr.  Kongen beholdt dem en tid, og to år senere så jeg (Fabyan) to av dem i Westminster Palace kledd etter engelsk skikk, og jeg kunne da ikke atskille dem fra engelskmenn før jeg ble opplyst om hvem de var.”       

Kan disse mennene ha vært etterkommere etter vikingene?

  • Ifølge Wikipedia ble vikingboplassen på L’Anse aux Meadows  brukt i bare to eller tre år, kanskje fordi vikingene ”ikke hadde ildvåpen som folkene til Columbus, men måtte ta kampen opp på like fot med en tallmessig overlegen fiende” (Ingstad s. 255).
  • Det er mulig at det i dag ikke lever noen etterkommere etter indianerne på Newfoundland, Beothuk-indianerne.  I 2007 viste en DNA-analyse at to indianere som døde på 1820-tallet, hadde bare ikke-europeiske forfedre.       

Men:  Viking-samfunnene på Grønland varte antakelig fra ca. 986 til begynnelsen av 1500-årene (Helge Ingstad, “Landet under Leidarstjernen” (1959), s. 12 og 535).  Ingstad antar at en av årsakene til samfunnenes forsvinning, var utvandring fra Grønland til Amerika på midten av 1300-tallet (samme bok s. 521).  I så fall er det bare rundt regnet 150 år fra denne utvandringen til Newfoundlands gjenoppdagelse.  De ovennevnte mennene kan, antar jeg, ha vært etterkommere etter f.eks. disse utvandrerne.    

HELGES INGSTADS FUNN

Helge Ingstad om funnet av tuftene (sporene) etter vikingboplassen på L’Anse aux Meadows:  “Det var noe besnærende, nesten trolsk over disse tuftene.  De var knapt synlige over bakken, men liknet nøyaktig på dem jeg hadde sett på Grønland. De lå høyt oppe på en slette med utsikt over gressgangene og havet. Det grep meg med en gang. Jeg følte det. Dette var sagaens Vinland.”

Her er en canadisk dokumentar om vikingene i Amerika, med Helge og hans kone Anne Stine Ingstad.  Anne Stine ledet utgravningene på L’Anse aux Meadows:

If you can see this, then you might need a Flash Player upgrade or you need to install Flash Player if it's missing. Get Flash Player from Adobe.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av ringo | september 25, 2010  

Hvordan kan venstresiden vinne valg?

 

Sverige har gitt verden mye bra, bl.a. Olof Palme.  Her forteller Palme i 1982 om hvorfor han er sosialdemokrat:

If you can see this, then you might need a Flash Player upgrade or you need to install Flash Player if it's missing. Get Flash Player from Adobe.

Men de svenske sosialdemokratene er blitt svekket med tiden:

Følgende figur viser norske Stortingsvalg 1961-2009:

 

Ap+SV (blå kurve) og V+KrF+Sp (rød) har fallende trend, Frp+H (gul) stigende.  Hva er årsakene til Ap+SV sin tilbakegang?  Jeg vet ikke, men en tenker lett på særlig to ting:

Arbeidsledigheten

Palme-videoen illustrerer at folk tidligere hadde stor tillit til sosialdemokratene mht. arbeidsledigheten.  Det skyldtes vel bl.a. sosialdemokratenes vilje til å øke offentlig etterspørsel etter varer og tjenester når den private etterspørselen var svak.  Men da jeg foran valget i 2009 inspiserte valgbodene på Karl Johan, var Høyres hovedslagord ”Lavere skatter for trygge jobber” e.l.  Foran årets valg i Sverige utnevnte Moderaterna seg selv til ”Sveriges enda arbetarparti”, med samme begrunnelse.  Dette imaget bidrar til høyreorienterte valgseire og lavere skattenivå.  (Hvor berettiget dette imaget er i Moderaternas tilfelle, illustreres av faktaene i følgende video:)

 

If you can see this, then you might need a Flash Player upgrade or you need to install Flash Player if it's missing. Get Flash Player from Adobe.

 

Men den høye arbeidsledigheten i mange land nå, blir nok langvarig.  Omtrent det eneste som kan redusere arbeidsledigheten raskt, er økt offentlig etterspørsel.  Men det er særlig høyresiden mot, bl.a. fordi det vil vanskeliggjøre skattekutt.

Innvandringen

Statistisk sentralbyrå definerer “innvandrerbefolkningen” som “personer som verken har foreldre eller besteforeldre som er født i Norge”.  I perioden 1986-2006 lå innvandrerbefolkningen fra vestlige land stabilt på ca. 2 % av befolkningen.  Innvandrerbefolkningen fra ikke-vestlige land økte i samme periode jevnt fra vel 1 % til vel 6 % av befolkningen.

Følgende figur viser Frps framvekst i de samme Stortingsvalgene:

 

Styrkeforholdet mellom de tradisjonelle alliansene Ap+SV (blå) og H+KrF+V+Sp (gul), har m.a.o. holdt seg noenlunde stabilt.  Nær sagt den eneste endringen er Frps framvekst (rød).  De fleste antar vel at innvandringspolitikken har vært Frps sterkeste velgermagnet.    

Hva bør venstresiden gjøre? 

Mht. innvandringen er jeg usikker, det kommer jeg tilbake til seinere. 

Om arbeidsledigheten:  Høyresiden sier stadig at lavere skattenivå vil øke sysselsettingen.  Venstreorienterte politikere imøtegår denne påstanden for sjelden, og det øker påstandens troverdighet.  Derfor bør venstresiden kritisere påstanden langt mer, for eksempel vha. slike argumenter.  Det ville ha vært morsomt, og for alt jeg vet kanskje også saklig sett riktig, om høyresidens talsmenn hadde omtalt denne påstanden slik Harald Heide-Steen jr. omtalte Supperådet (jeg har omsider forstått hvordan en kan legge inn videoer!):

 

If you can see this, then you might need a Flash Player upgrade or you need to install Flash Player if it's missing. Get Flash Player from Adobe.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

« Nyere innleggEldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00