VG skal avvikle sin bloggtjeneste, så jeg flytter bloggen til:
http://johanhelge.blogspot.com/
Takk til alle som har besøkt bloggen, og velkommen til dens nye adresse!
av ringo | desember 31, 2011
Jeg må flytte bloggen
Lagret under: Uncategorized
av ringo | desember 3, 2011
Alle gitarsoloers mor – av Eric Clapton
Alle gitarsoloers mor, dvs. min favorittgitarsolo, ble spilt av Eric Clapton under en konsert i Hyde Park i London i 1996. Her er den, den starter etter vel tre minutter av den vakre “Old Love” (av Eric Clapton og Robert Cray), og varer i ca. tre og et halvt minutt:
Flere av mine Youtube-favoritter er med Eric Clapton. Her er ”Little Wing” av Jimi Hendrix, ifølge Wikipedia ”en av de mest covrede sangene i det tyvende århundre” (legg også merke til saksofonisten David Sanborn):
”Same Old Blues” skrevet av Clapton selv, sånn høres det ut når toppmusikere spiller:
Her er en stor video med det ukjente bandet Southside Blues Revue og ukjente Magic Frankie, alle er visst fra Nederland, som jeg fant fordi de spiller en annen sang som også har tittelen ”Same Old Blues”, men som er skrevet av Freddie King:
Blir musikk triveligere enn i denne videoen? Tror ikke det!
Lagret under: Uncategorized Stikkord:musikk
av ringo | oktober 30, 2011
Det mest hotte og svette konsertopptaket
Alle har vi vel en forestilling om hot og svett musikk. Men hvilket konsertopptak kommer nærmest disse forestillingene?
I mitt tilfelle er det et upublisert opptak fra en konsert med amerikanske Jill Scott (39). Scott er vel ikke særlig kjent i Norge (selv fant jeg henne på Youtube ved et tilfelle), men hun spilte hovedrollen i TV-serien ”Damenes detektivbyrå” på NRK1 i sommer. Konserten var antakelig lanseringen av hennes album ”The Real Thing: Words and Sounds Vol. 3” i 2007. Låtene i opptaket er de to første på albumet – ”Let It Be” (ikke Beatles-sangen) og ”The Real Thing”:
Det er ikke så lett å uttrykke hvorfor jeg liker opptaket og Jill Scott så godt. Men hun er en fantastisk artist, jeg har spilt videoene med henne mildt sagt mye. Her er live-opptak av to ballader (ikke hot og svett, altså) – ”The Fact Is (I Need You)” (både lyd og film) og ”The Way” (bare lyden):
Lagret under: Uncategorized Stikkord:musikk
av ringo | oktober 9, 2011
Hvordan kan venstresiden vinne valg? Få fram lite omtalte sannheter
I etterkant av 22. juli meldte jeg meg inn i Arbeiderpartiet (selv om jeg vel kommer til å fortsette å stemme SV i noen valg, Ap i andre, avhengig av humøret). Nye medlemmer fyller ut et skjema hvor vi bl.a. svarer på hva vi synes Ap bør gjøre for å vinne neste valg. Mitt svar (her lett redigert), kan vel oppsummeres med ”få fram lite omtalte sannheter”:
OM FREMSKRITTSPARTIET
Få fram at valget mht. innvandring ikke er for eller mot et flerkulturelt samfunn (det taper Ap på, siden innvandringen innebærer større ulemper enn fordeler for nordmenn), men hvilke innvandringsbegrensende regler Norge bør ha. Ap bør få fram
** hva de viktigste forskjellene mellom Ap og Frp er mht. slike regler (og Aps argumenter i disse sakene), og
** hvor begrenset effektene av disse forskjellene er mht. antall innvandrere (dvs. få fram at heller ikke Frp klarer å stoppe innvandringen).
Kort sagt: Alle er opptatt av innvandringen, men nesten ingen vet noe særlig om hva saken egentlig dreier seg om, dvs. de ovennevnte regelforskjellene. Det bør Ap endre på.
Med forbehold om at jeg ikke kjenner de ovennevnte regelforskjellene, og dermed ikke har noen særlige synspunkter på innvandringspolitikken: Kanskje bør Ap ha en strengere innvandringspolitikk ut fra følgende tankegang: En kan si at bistanden pluss nettoutgiftene pga. innvandringen er det nordmenn totalt gir til ikke-nordmenn. Kanskje gjør dette totalbeløpet mer nytte for seg (for dem som trenger pengene mest), dess større prosentandel av det som går til bistand (og altså dess mindre prosentandel av det som går til innvandringen). Kort sagt: Strengere innvandringspolitikk pluss økt bistand er m.a.o. kanskje både saklig sett en bedre politikk og en politikk som vil gi Ap flere velgere.
OM HØYRE
Høyre har et snusfornuftig image. Ap bør få fram at dette imaget skjuler ufornuft – å ta fra de menneskene og de formål som har nytte av pengene, og gi til privat luksuspreget forbruk.
Ap bør få fram: Høyres hovedargument er at lavere skatter gir et lønnsomt næringsliv og arbeidsplasser. Men i OECD er tendensen at land med høyest skattenivå har høyest sysselsetting. En grunn til det er nok enkelt sagt at et lavere skattenivå gir høyere lønnsnivå etter skatt, slik at et lavere skattenivå ikke svekker totalkostnadene (skatt pluss lønn etter skatt) for næringslivet. Hvis det ikke hadde vært slik, kunne ikke næringslivet i høyskatteland ha konkurrert med næringslivet i lavskatteland.
POLITISK TV-REKLAME
Ellers: Ap bør gjøre forbud mot politisk TV-reklame til en viktig sak. Politisk TV-reklame tjener høyresiden, da det gir fagbevegelsen økte kostnader (og dermed dyrere medlemskontingent), mens høyresiden alltids vil få nok penger fra næringslivet til å matche det fagbevegelsen måtte bruke på TV-reklame. Jeg leser mye om amerikansk politikk, hvor pengenes makt er så stor, og det er til å bli vettskremt av. Før landene fikk demokrati, bestemte de pengesterke alt. Politisk TV-reklame vil gi mye makt tilbake til de pengesterke som de tapte da demokratiet ble innført. Demokratiets essens er at alle skal ha like stor makt, og politisk TV-reklame svekker dette.
Et annet innlegg om hvordan venstresiden kan vinne flere valg, er her.
Lagret under: Uncategorized Stikkord:Politikk
av ringo | september 10, 2011
Kanskje arbeid bør være en rettighet?
HVORFOR
Det fins to måter å få jobb på – enten ved å starte et firma selv, eller ved å vinne konkurransen om en jobb. Kravene for å få jobb er m.a.o. ganske høye, både mht. evne til å fungere i en jobb og vilje til å søke til man får en jobb. Da er det ikke overraskende at mange mennesker i lang tid, kanskje permanent, jobber mindre enn de ønsker, kanskje ikke i det hele tatt.
Hvis det å ha en (heltids)jobb ble en rettighet, tipper jeg mange flere ville jobbe mer, blant deltidssysselsatte, arbeidsledige, sosialklienter, pensjonister, uføre med restarbeidsevne, folk på attføring, husmødre og elever/studenter. (De som ikke kan fungere i en jobb, kan få rett til andre aktivitetstilbud.) I oktober i fjor hadde over 76 prosent av 15-64-åringene i Norge jobb. Det er en av de høyeste sysselsettingsratene i verden. Men om alle som vil ha jobb, får jobb, vil raten kanskje øke til f.eks. 90 prosent? Det ville gi mange et bedre liv, jevne ut inntektsforskjellene og øke den gjennomsnittlige levestandarden.
HVORDAN
Rett til arbeid kan kanskje gjennomføres f.eks. slik:
- Staten (eller kommunene) kan opprette firma i ulike bransjer. I offentlig sektor og i slike offentlig eide bedrifter kan en ha jobber som bare folk uten jobb kan søke på (her kalt U-jobber). Private firma kan få tilskudd for hver U-jobb (og T-jobb, se nedenfor) de har. Går de offentlige firmaene med underskudd, kan de bli nedlagt eller videreført vha. subsidier.
- De som ikke får eller ikke ønsker å søke på U-jobber, kan få rett til å bli tilbudt en jobb (her kalt T-jobb). Folk som uten jobb vil belaste offentlige budsjetter, bør kanskje bli pålagt å ta en T-jobb (eller havne på sosialhjelp).
PROBLEMER
Harald Eia og Bård Tufte Johansen skrøt en gang av at programmet deres ville innholde ting som ikke hadde vært vist på TV før. Og så føyde en av dem ettertenksomt til, at det er en grunn til at dette ikke har vært vist på TV før. Så hva er mulige gode grunner til at arbeid ikke er gjort til en rettighet allerede?
Rett til arbeid vil sikkert skape en del problemer. Men jeg tror, kanskje fordi jeg forstår for lite, at disse problemene lar seg løse sånn noenlunde, og at det som gjenstår av dem, er langt å foretrekke framfor de problemene dagens situasjon innebærer.
Noen mulige problemer på grunn av rett til arbeid, og mulige mottiltak:
A) Økt lønnsvekst, og dermed økt inflasjon (prisvekst). Et mulig mottiltak kan være at fagbevegelsen til gjengjeld for rett til arbeid, lover å ikke utnytte dette til å presse lønnsveksten for høyt. En annen mulighet er å fjerne streikeretten, dvs. at forhandlingsbrudd sendes rett til tvungen lønnsnemnd, og at lønnsnemnda holder lønnsveksten på et passende nivå.
B) Utgiftene øker for offentlig sektor. En kan øke skattenivået. Økt skattenivå behøver ikke å bety et mindre lønnsomt næringsliv, hvis det økte skattenivået dekkes av tilsvarende svekket lønnsvekst etter skatt. Og det kan om ønskelig skje, da lønnsveksten vil måtte bli mer politisk bestemt (jfr. forrige punkt).
C) Kanskje blir en stadig større andel av alle jobber av typene U eller T, bl.a. fordi viljen til å flytte for å få jobb kan bli lav. Et mottiltak mot dette og mot økte offentlige utgifter, kan være å betale noe lavere lønn i U-. og T-jobber enn i vanlige jobber. En kan også si til noen at de bare kan få en T-jobb hvis de flytter.
D) Arbeidsdisiplinen kan svekkes. Det kan motvirkes f.eks. ved prestasjonslønn eller ved at late folk blir omplassert til mindre attraktive jobber eller ubetalte aktivitetstilbud.
E) Tiltakene kan føre til økt innvandring av ressurssvake mennesker og (pga. økt skattenivå) økt utvandring av ressurssterke. Det kan motvirkes vha. innvandringspolitikken (inkl. regler for arbeidstillatelser for folk med spesiell kompetanse) . Men i den grad dette er et problem, bør en kanskje gi ikke alle, men bare visse grupper, rett til arbeid.
F) Viljen til å starte eget firma kan bli svekket. Men denne viljen kan styrkes vha. støtte til nystartede firma, skattelettelser for gründere, o.l.
G) Det kan være vanskelig å finne egnede arbeidsoppgaver for en del folk. Slikt kan motarbeides med kursing, ved å reservere lite anstrengende jobber for eldre, ved å (vha. subsidier eller i offentlig sektor) produsere goder som ufaglærte kan produsere, o.l.
HVORFOR IKKE ALLEREDE?
Tror jeg på dette selv, at noe slikt kan være mulig og ønskelig? Ja, jeg gjør det, bl.a. fordi arbeidsledighet virker som en unødig skadelig måte å begrense lønnsveksten og inflasjonen på (jfr. tapt produksjon og problemer for de ikke-sysselsatte). Men hvorfor er det i så fall ikke gjennomført allerede? Noen mulige grunner:
- Mektige grupper har neppe interesse av at lønnsveksten begrenses av myndighetene (punkt A) eller et høyere skattenivå (punkt B).
- Om rett til arbeid e.l. blir gjennomført, vil det være et resultat av en lang prosess, hvor stadig flere grupper får et arbeids- eller aktivitetstilbud (jfr. f.eks. regjeringens forslag om ”smart-jobber” for uføre). I dag er det f.eks. uenighet om omfanget av arbeidsmarkedstiltak for arbeidsledige, og høyresidens makt reduserer omfanget.
- Rett til arbeid er neppe et ukontroversielt mål, bl.a. fordi det kan føre til svekket arbeidsdisiplin. Selv tror jeg det ikke vil være et så stort problem – de fleste vil uansett stå på for å få høyest mulig sosial status og lønn. Tilsvarende har dagens høye levestandard ikke svekket arbeidsdisiplinen (eller trangen til enda høyere levestandard!) noe særlig, bl.a. pga. konkurransen om sosial status.
Lagret under: Uncategorized Stikkord:Politikk
av ringo | august 13, 2011
Oversikt over drap og livsfarlige angrep fra høyreekstremister/rasister mot venstreorienterte/mørkhudede i Norge siden 1977
”Det var på tide å skape skrekk i lille Norge […]. [H]ensikten […] var å drepe flest mulig […].”
Sitatet dreier seg ikke om 22. juli, men om en bombe som ble kastet mot Blitz-huset i Oslo i 1994. Kilden er nynazisten Johnny Olsen (som seinere trakk sin tilståelse, men den var nok sann). ”Ladningen var titalls større enn det spesialister beregnet som dødelig […]. [Det] skulle […] avfyres to eller tre skudd for å få Blitzerne til vinduene idet ladningen gikk av.” Bomben ”gjorde store materielle skader men skadet ingen.”
22. juli er altså ikke første gang høyreekstremister har forsøkt å drepe mange venstreorienterte i Norge. Nedenfor står en liste med 33 angrep i Norge siden 1977:
*** I minst 18 av angrepene var gjerningsmennene høyreekstremister e.l. I de resterende 15 tilfellene var gjerningsmennene antakelig rasistisk motiverte (og kan ha vært høyreekstremister).
*** Alle de 33 tilfellene er angrep på venstreorienterte (10 tilfeller ) eller mørkhudede (23 tilfeller). (Hadelandsdrapene i 1981 er ikke tatt med, da de to drepte neppe var venstreorienterte eller innvandrere.)
*** For alle de 33 tilfellene gjelder at
- enten er noen blitt drept (5 tilfeller – i de 4 tilfellene før 22. juli var det til sammen 5 drepte, alle mørkhudede),
- eller så antar jeg (vel å merke ut fra til tider lite informasjon) at angrepet har vært livsfarlig, dvs. at noen lett kunne ha blitt drept (28 tilfeller).
*** De 33 tilfellene er:
– 9 ildspåsettelser (Branner i asylmottak er ikke nevnt: ”[D]e siste tre årene [ca. 2007-2009, er det] meldt om brann eller branntilløp på halvparten av asylmottakene i Norge. [...] Matlaging oppgis som årsak til fire av ti meldte branner på asylmottakene [i disse årene]. Like mange av brannene er påtent av beboerne selv” (TV2).)
– 10 bomber/sprengladninger (ekskl. 22. juli)
– 6 knivepisoder
– 7 skyteepisoder (inkl. 22. juli)
– 1 annen episode (Arve Beheim Karlsen-saken i 1999) (At innvandreren Eugene Obiora i 2006 ble drept av (bl.a.) en politimann som tidligere hadde opptrådt antakelig rasistisk i Sophia Baidoo-saken, er ikke tatt med her, bl.a. fordi politimennene ble ansett å være uten straffeansvar.)
*** Ingen tilfeller i for eksempel perioden 2002-2007 kan skyldes at jeg ikke har funnet tilfellene. Hvis det ikke var noen tilfeller i denne perioden, kan en årsak være reaksjonene etter drapet på Benjamin Hermansen i 2001.
*** Litt om annen vold:
- ”Fra 1987 til 2000 er det registrert mer enn tusen trusler og angrep med rasistiske motiver […] mot innvandrere og antirasister” (Klassekampen 31/1-01).
- ”I Sverige er 20 mennesker drept av høyreekstremister de siste tyve årene [dvs. ca. 1976-1995]” (Antirasistisk senter 1995).
OM VOLD FRA VENSTREORIENTERTE OG INNVANDRERE
Jeg kjenner ikke til noen eksempler på vold fra venstreorienterte i Norge, bortsett fra at blitzere har skadet (og blitt skadet av) politifolk og antakelig også høyreekstreme i gateslag.
Folk med innvandrerbakgrunn begikk 60 av de 226 drapene i Norge i 2000-2005. I 19 av de 60 tilfellene var ofrene etniske nordmenn.
KORT SAGT
22. juli er et ekstremt eksempel på et klart mønster:
* Ytterste høyre har mange ganger drept eller gjennomført livsfarlige angrep (og selvfølgelig trusler, trakassering og annen vold) mot venstreorienterte eller mørkhudede. I 1994 prøvde de som nevnt å ”drepe flest mulig blitzere”.
* Mht. ytterste venstre har jeg bare funnet vold (antakelig stort sett steinkasting o.l.) mot politiet og høyreekstremister i gateslag.
* I hvilken grad rasemotsetninger har bidratt til mørkhudedes drap på og vold mot etniske nordmenn (og andre etniske nordmenns drap på og vold mot mørkhudede), har jeg ikke funnet noe om.
DE 33 ANGREPENE
Her er de 33 angrepene siden 1977 (*** markerer angrep mot venstreorienterte, ooo mot mørkhudede) (kildene finnes enten ved å klikke på årstallet eller i parentes):
1 *** 1977: Oktober bokhandel i Tromsø ble sprengt av høyreekstremister. Bare tilfeldigheter gjorde at liv ikke gitt tapt.
2 *** 1979: Nynazisten Petter Kristian Kyvik kastet en bombe mot Faglig 1. mai Fronts 1. mai-tog i Oslo. En mann ble alvorlig skadet (Bergens Tidende 25/7-11).
3 ooo 1985: Ahmaddyya-muslimenes Nor-moské på Frogner i Oslo ble sprengt med dynamitt av det høyreekstreme Nasjonalt Folkeparti. En kvinne på 38 år fikk sjokk- og røykskader.
4 ooo 1985: Ildspåsettelse av lokalene til Stiftelsen Islamsk Senter i Oslo
5 ooo 1987: Tre ildspåsettelser i en flyktningebolig på Jeløya ved Moss i løpet av desember
6 ooo 1988: En sprengladning detonerte i en innvandrerbutikk i Brumunddal.
7 ooo 1988: Den samme innvandrerbutikken i Brumunddal ble fullstendig ødelagt etter at en brannbombe ble kastet inn gjennom vinduet mens eieren lå og sov i kjelleren.
8 ooo 1988: En flyktningebolig i Steinkjer ble totalskadet av en påsatt brann. Flyktningene som bodde i boligen, hadde tidligere bodd i en campinghytte, som også brant ned.
9 ooo 1988: Påsatt brann i en innvandrerbutikk i Oppegård. Det var malt hakekors på gulvet.
10 *** 1989: Høyreekstremister kastet brannbomber inn på Blitz-huset under en konsert. Store brannskader.
11 ooo 1989: Bombe eksploderte utenfor et asylmottak på Eidsvoll. Ingen ble skadet (Aftenposten Morgen 20/9-95).
12 ooo 1989: Politiet kuttet lunten like før en halvannen kilo stor dynamittbombe eksploderte i en innvandrerbutikk i Oslo (Aftenposten Morgen 20/9-95).
13 ooo 1989: Påsatt brann i en flyktningebolig i Kristiansand.
14 ooo 1989: To norskpakistanere ble knivstukket og drept i Oslo. Drapene ble ansett å være rasistisk motivert.
15 ooo 1990: Påsatt brann i flyktningbolig i Kristiansand (15. juni).
16 ooo 1990: Påsatt brann i flyktningbolig i Kristiansand (8. september).
17 *** 1994: En kraftig bombe sprengtes utenfor Blitz-huset.
18 *** 1995: En blitzer ble angrepet med øks og så skytevåpen av nynazister i Oslo (Aftenposten Aften 9/11-95).
19 *** 1995: En bombe ble kastet mot Blitz-huset. Nynazisten Johnny Olsen har seinere tilstått både dette og 1994-bomben (og deretter trukket tilståelsen).
20 *** 1995: To antirasister i Hønefoss ble beskutt med en skarpladd pistol av tre lokale høyreekstremister (Klassekampen 31/1-01).
21 ooo 1995: Zorn 88 hevdet de sto bak en ildspåsettelse på en Kina-restaurant i Sandnes (Klassekampen 31/1-01).
22 ooo 1996: Branntilløp i veggen hos en kurdisk flyktningefamilie i Stokke klokken fire om morgenen, etter trakassering i to år. Faren oppdaget dette fordi han satt oppe og så på OL. Fem tenåringsgutter med høyreekstreme synspunkter ble siktet for mordbrann.
23 *** 1996: Nynazisten Johnny Olsen skjøt mot antirasistiske demonstranter (Klassekampen 31/1-01).
24 *** 1998: Nynazisten Daniel De Linde skjøt fem skudd mot en folkemengde utenfor puben Elm Street i Oslo i forbindelse med gateslag mellom nynazister og blitzere. Ett skudd traff en kvinne.
25 ooo 1998: En marokkansk mann blir knivstukket av nynazister i Oslo (Klassekampen 31/1-01).
26 ooo 1999: Den indiskfødte og adopterte Arve Beheim Karlsen blir funnet druknet i Sogndalselva etter å ha blitt jaget over en gangbro. To personer hadde ropt «drep negeren» mens de jaget Beheim Karlsen langs elva, men ble kun dømt for vold og trusler.
27 ooo 2000: Seks personer knyttet til det nynazistiske miljøet knivstakk en norskafrikaner i Oslo.
28 ooo 2000: To afrikanere ble knivstukket i Stavanger. Flere nynazister ble siktet (Klassekampen 31/1-01).
29 ooo 2000: I Kristiansand mishandlet fire nynazister en 19-årig etiopier bl.a. vha. kniv slik at han ble innlagt på sykehus med alvorlige hodeskader og ikke kom til bevissthet før nærmere ett døgn seinere.
30 ooo 2001: Personer fra den nynazistiske grupperingen Boot Boys drepte Benjamin Hermansen med kniv.
31 ooo 2008: En innvandrer fra Somalia ble skutt og drept i Trondheim av en 25-åring som gjentatte ganger hadde kommet med rasistiske uttalelser på flere nettsteder.
32 ooo 2008: En advokat skadet en 16-åring hardt ved å skyte flere skudd mot Hvalstad asylmottak i Asker. Advokaten innrømmet å ha blitt påvirket av bl.a. et leserinnlegg om asylmottaket.
33 *** 2011: 22. juli
22. JULI
En hilsen til de drepte, sårede og pårørende 22. juli – ”Klara stjärnor” med Jan Johansson:
Lagret under: Uncategorized Stikkord:Politikk
av ringo | juni 30, 2011
Hun inspirerte Bob Dylan til å bytte fra elektrisk til akustisk gitar – på dagen – og var den første Janis Joplin imiterte
Forleden kom jeg over en fenomenal versjon fra 2005 av den amerikanske (eller muligens engelske) folkevisen “The House of the Rising Sun“:
Sangeren var den da (trolig) 74 år gamle Odetta – som jeg aldri hadde hørt om før. Men det hadde andre:
Bob Dylan: “The first thing that turned me on to folk singing was Odetta. I heard a record of hers [Odetta Sings Ballads and Blues from 1956] in a record store, back when you could listen to records right there in the store. Right then and there, I went out and traded my electric guitar and amplifier for an acoustical guitar, a flat-top Gibson. … [That album was] just something vital and personal. I learned all the songs on that record.”
Janis Joplin “spent much of her adolescence listening to Odetta, who was also the first person Janis imitated when she started singing”.
“As a major voice in the American Civil Rights Movement, she marched with Dr. Martin Luther King, Jr. in Selma, sang for the masses in Washington in 1963 [da han holdt sin "I Have a Dream"-tale, også Bob Dylan sang der], and performed for President John F. Kennedy at a civil rights presentation on national television.”
Noen måneder før Odetta døde i 2008 (hun hadde håpet å synge ved Barack Obamas innsettelse i 2009) , sang hun en stor versjon av anti-apartheid-sangen “(Something Inside) So Strong”:
Et vakkert eksempel på Odetta før i tiden - en versjon fra 1970 av Woody Guthries ”Pastures of Plenty”:
Lagret under: Uncategorized Stikkord:musikk
av ringo | mai 28, 2011
The Rolling Stones: Sympathy for the Devil – og Robbie Williams
Forleden lastet jeg opp på Youtube “Sympathy for the Devil” fra The Rolling Stones’ konsert i Los Angeles 13. juli 1975. Jeg skrev i videobeskrivelsen: “I love the atmosphere and feeling of this version, can’t stop playing it. A wonderful rhythm orgy. Found lots of great photos from 1975. Both the photos and the music have the same joyful feeling. Enjoy!”
Stones spilte fem konserter i Los Angeles i juli 1975. Versjonen fra 9. juli, fire dager tidligere, kom med på live-albumet ”Love You Live” – og er også fantastisk (Mick Jagger er stor):
Ellers, Wikipedia sier om min Robbie Williams-favoritt “Let Me Entertain You”: “The chord structure (F, Ab/F, Bb/F, F) and in particular the piano riff is almost identical to the Rolling Stones‘ song “Sympathy for the Devil“, the difference mainly being in tempo.” Her er den, fra Knebworth i 2003 – fenomenal stemning:
Lagret under: Uncategorized Stikkord:musikk
av ringo | april 30, 2011
Glemt men glimrende musikk: The Amazing Rhythm Aces
Her om dagen dukket en genial tanke opp i hodet mitt: Nå, omsider, kan jeg sikkert få høre The Amazing Rhythm Aces igjen. For de fins jo sikkert på Youtube! Jeg hørte dette amerikanske bandet på 1970-tallet. Så gikk det mange år hvor de var bare et minne, og hvor jeg trodde at de ville forbli det. Men her er de!
Denne videoen består av to låter – ”Dancing the Night Away” og ”These Dreams of Losing You”. Den første avsluttes med en fin gitarsolo. Legg merke til når vokalist Russell Smith mot slutten synger ordene ”These Dreams of Losing You” osv., da sprenger denne låta skalaen.
Dette er country, men en glemmer liksom at nydelige ”King of the Cowboys” er country:
Det gjelder også ”If I Just Knew What to Say”:
Vi runder av med deres fine versjon av den tidligere nevnte Al Green-låten ”Love and Happiness”:
Lagret under: Uncategorized Stikkord:musikk
av ringo | april 2, 2011
Lite kjent sang med lite kjent band – men avhengighetsskapende!
Lagret under: Uncategorized Stikkord:musikk