av ringo | september 10, 2011  

Kanskje arbeid bør være en rettighet?

 

HVORFOR

Det fins to måter å få jobb på – enten ved å starte et firma selv, eller ved å vinne konkurransen om en jobb.  Kravene for å få jobb er m.a.o. ganske høye, både mht. evne til å fungere i en jobb og vilje til å søke til man får en jobb.  Da er det ikke overraskende at mange mennesker i lang tid, kanskje permanent, jobber mindre enn de ønsker, kanskje ikke i det hele tatt. 

Hvis det å ha en (heltids)jobb ble en rettighet, tipper jeg mange flere ville jobbe mer, blant deltidssysselsatte, arbeidsledige, sosialklienter, pensjonister, uføre med restarbeidsevne, folk på attføring, husmødre og elever/studenter.  (De som ikke kan fungere i en jobb, kan få rett til andre aktivitetstilbud.)   I oktober i fjor hadde over 76 prosent av 15-64-åringene i Norge jobb.  Det er en av de høyeste sysselsettingsratene i verden.  Men om alle som vil ha jobb, får jobb, vil raten kanskje øke til f.eks. 90 prosent?  Det ville gi mange et bedre liv, jevne ut inntektsforskjellene og øke den gjennomsnittlige levestandarden.

 

HVORDAN

Rett til arbeid kan kanskje gjennomføres f.eks. slik:

  • Staten (eller kommunene) kan opprette firma i ulike bransjer.  I offentlig sektor og i slike offentlig eide bedrifter kan en ha jobber som bare folk uten jobb kan søke på (her kalt U-jobber).  Private firma kan få tilskudd for hver U-jobb (og T-jobb, se nedenfor) de har.  Går de offentlige firmaene med underskudd, kan de bli nedlagt eller videreført vha. subsidier. 
  • De som ikke får eller ikke ønsker å søke på U-jobber, kan få rett til å bli tilbudt en jobb (her kalt T-jobb).  Folk som uten jobb vil belaste offentlige budsjetter, bør kanskje bli pålagt å ta en T-jobb (eller havne på sosialhjelp). 

 

PROBLEMER

Harald Eia og Bård Tufte Johansen skrøt en gang av at programmet deres ville innholde ting som ikke hadde vært vist på TV før.  Og så føyde en av dem ettertenksomt til, at det er en grunn til at dette ikke har vært vist på TV før.  Så hva er mulige gode grunner til at arbeid ikke er gjort til en rettighet allerede? 

Rett til arbeid vil sikkert skape en del problemer.  Men jeg tror, kanskje fordi jeg forstår for lite, at disse problemene lar seg løse sånn noenlunde, og at det som gjenstår av dem, er langt å foretrekke framfor de problemene dagens situasjon innebærer. 

Noen mulige problemer på grunn av rett til arbeid, og mulige mottiltak:

A)        Økt lønnsvekst, og dermed økt inflasjon (prisvekst).  Et mulig mottiltak kan være at fagbevegelsen til gjengjeld for rett til arbeid, lover å ikke utnytte dette til å presse lønnsveksten for høyt.  En annen mulighet er å fjerne streikeretten, dvs. at forhandlingsbrudd sendes rett til tvungen lønnsnemnd, og at lønnsnemnda holder lønnsveksten på et passende nivå. 

 

B)        Utgiftene øker for offentlig sektor.  En kan øke skattenivået.  Økt skattenivå behøver ikke å bety et mindre lønnsomt næringsliv, hvis det økte skattenivået dekkes av tilsvarende svekket lønnsvekst etter skatt.  Og det kan om ønskelig skje, da lønnsveksten vil måtte bli mer politisk bestemt (jfr. forrige punkt).

 

C)        Kanskje blir en stadig større andel av alle jobber av typene U eller T, bl.a. fordi viljen til å flytte for å få jobb kan bli lav.  Et mottiltak mot dette og mot økte offentlige utgifter, kan være å betale noe lavere lønn i U-. og T-jobber enn i vanlige jobber.  En kan også si til noen at de bare kan få en T-jobb hvis de flytter. 

 

D)        Arbeidsdisiplinen kan svekkes.  Det kan motvirkes f.eks. ved prestasjonslønn eller ved at late folk blir omplassert til mindre attraktive jobber eller ubetalte aktivitetstilbud.

 

E)         Tiltakene kan føre til økt innvandring av ressurssvake mennesker og (pga. økt skattenivå) økt utvandring av ressurssterke.  Det kan motvirkes vha. innvandringspolitikken (inkl. regler for arbeidstillatelser for folk med spesiell kompetanse) .  Men i den grad dette er et problem, bør en kanskje gi ikke alle, men bare visse grupper, rett til arbeid.

 

F)         Viljen til å starte eget firma kan bli svekket.  Men denne viljen kan styrkes vha. støtte til nystartede firma, skattelettelser for gründere, o.l. 

 

G)        Det kan være vanskelig å finne egnede arbeidsoppgaver for en del folk.  Slikt kan motarbeides med kursing, ved å reservere lite anstrengende jobber for eldre, ved å (vha. subsidier eller i offentlig sektor) produsere goder som ufaglærte kan produsere, o.l.

 

HVORFOR IKKE ALLEREDE?

Tror jeg på dette selv, at noe slikt kan være mulig og ønskelig?  Ja, jeg gjør det, bl.a. fordi arbeidsledighet virker som en unødig skadelig måte å begrense lønnsveksten og inflasjonen på (jfr. tapt produksjon og problemer for de ikke-sysselsatte).  Men hvorfor er det i så fall ikke gjennomført allerede?  Noen mulige grunner:

  • Mektige grupper har neppe interesse av at lønnsveksten begrenses av myndighetene (punkt A) eller et høyere skattenivå (punkt B).       
  • Om rett til arbeid e.l. blir gjennomført, vil det være et resultat av en lang prosess, hvor stadig flere grupper får et arbeids- eller aktivitetstilbud (jfr. f.eks. regjeringens forslag om ”smart-jobber” for uføre).  I dag er det f.eks. uenighet om omfanget av arbeidsmarkedstiltak for arbeidsledige, og høyresidens makt reduserer omfanget.
  • Rett til arbeid er neppe et ukontroversielt mål, bl.a. fordi det kan føre til svekket arbeidsdisiplin.  Selv tror jeg det ikke vil være et så stort problem – de fleste vil uansett stå på for å få høyest mulig sosial status og lønn.  Tilsvarende har dagens høye levestandard ikke svekket arbeidsdisiplinen (eller trangen til enda høyere levestandard!) noe særlig, bl.a. pga. konkurransen om sosial status.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bestemmelse om enhvers rett til arbeid finnes allerede i Grunnloven:
§ 110.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide.

Den er bare sørgelig lite brukt…….

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Bra, hvis noen mukker mot min store visjon, henviser jeg bare til Grunnloven! Da blir de enige og tro til Dovre faller!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Arbeidsledighet og utstøtelse av arbeidsmarkedet er en ting Karl Marx beskrev for mer enn 130 år sida. De minst produktive (de som ikke en gang er verdige til å bli utbyttet) – blir skjøvet ut av produksjonslivet og ender opp som “filleproletariat” (”lumpenproletariat”). Etter Marx har vi jo i Europa fått (ulike grader av) velferdsstater som tar vare på de som blir utstøtt – men det grunnleggende problemet består. Arbeid til alle er en god tanke – men det forutsetter at de minst produktive tas inn i produksjonen, noe som sterkt vil gå ut over merverdien. Med andre ord: Innenfor en kapitalistisk økonomi vil motkreftene mot “arbeid for alle” være sterke.
Så det er kanskje en god grunn til at §110 er en sovende paragraf i vår alles kjære grunnlov?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ja, motkreftene vil være sterke, det tror jeg også. Hvis U- og T-jobbene lønnes normalt, må vel dette dels betales ved at lønn etter skatt i vanlige jobber går ned pga. økt skattenivå. En måte å redusere dette problemet på, er å lønne U- og T-jobbene lavere enn vanlige jobber. Og er det nødvendig for å få til arbeid til alle, tror jeg det er å foretrekke. Arbeidsledighet er antakelig så skadelig for folk på alle vis, at arbeid til alle vil være viktig også for folkehelsen!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

The piece of your writing seems to be marvelous. People, which purchase the online term paper from essay writers should know about your great release. With that knowledge that supposes to be easier to reach an academic success.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

The core is very difficult, but I have so much love and care in this anime otaku, is a little off. ‘The symptoms that I have the New Era. (Based on the anime first) I want to do this is a true leader

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

This is exceptional. Human beings looked at this excellent blog posts when we are wordless. We’re fascinated by one of these strategies. Many people appreciate dieters pointers, and advantages doing inside this. Please keep updating. These are quite a deserving business-info supply that may provide your meeting an exceptionally absolve wisdom.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00