av ringo | desember 10, 2010  

Høyresidens problem: Venstreorientert politikk har gitt best resultater

 

Tidligere har jeg sett på økonomiske resultater - og begrunnet hvorfor land med lavt skattenivå ikke har høyere sysselsetting, det er heller tvert om.  I går så Bård Vegar Solhjell, parlamentarisk leder i SV, på de menneskelige resultatene – i det glimrende innlegget  ”Ulikskapens apostlar” i VG: 

* Erna Solberg fornektar likeskapsforskinga som viser at økonomisk likskap gjer eit betre samfunn.
* Den toneangivande boka «The Spirit Level» forvirrar høgreideologane.

 

Er likskap – små økonomiske forskjellar – bra? Det er eit viktig spørsmål i den ideologiske debatten mellom venstre- og høgresida. Men det er også eit spørsmål vi har stor kunnskap om.

Vi veit at økonomisk ulikskap påverkar folkehelse, fattigdom og tilliten i eit samfunn i negativ retning.

Dersom dette er viktige mål for oss, bør forskjellane vere små. Vi veit også at det er ein særleg tett samanheng mellom økonomisk likskap og velferdsstaten. Dersom vi vil utvikle velferdsstaten, bør forskjellane vere små.

BORTFORKLARINGAR

Førebels har høgresida møtt denne forskinga med avvisning og merkelege bortforklaringar. Søndag 21.11 heldt Erna Solberg ein tale der ho tok til orde for at Høgre no var for eit samfunn med små skilnader. Tidligare same veke la ho fram eit alternativt budsjett der dei som tjener over tre millionar i året får 60.000 i skattelette. Då eg utfordra ho på korleis skattelette til rikfolk skal bidra til mindre forskjellar svarte ho at eg ser meg «blind på øyeblikksbilder av inntektsforskjeller og definerer alle forskjeller ut fra det». For Høgres leiar er altså ikkje inntektsskilnader relevant når ein skal diskutera skilnadene i det norske samfunnet.

Erna Solberg får støtte av dei fremste ideologane på norsk høgreside som meiner at inntektsskilnader ikkje er noko problem. I Klassekampen 6. desember sa Torbjørn Røe Isaksen at det avgjerande målet på likskap i Norge er at «sjefen sitter på samme lunsjbord som de ansatte, ikke om han tjener en halv gang eller o,8 ganger så mye som sine arbeidstakere».
Difor kan sjefen trygt dobla lønna si og senda ungane på privatskule utan det øydelegg Høgres nye likskapsidyll. Den samme Isaksen stilte i Dagens Næringsliv 14.7 spørsmålet «er økende forskjeller i det hele tatt er et problem?» og konkluderte med at det neppe er tilfelle. I Aftenposten 7.8 argumenterer Kristin Clemet under overskrifta «Alle kan bli rikere samtidig» for det same. Ho innrømmer ryddig nok at skilnadane aukar innan land, men seier at «om det er et problem avhenger av hvordan de rike er blitt rike».

BOKA SOM FORVIRRAR 

Kva veit vi om høgresidas påstandar? I Civita og andre konservative tenketankar riv dei seg i håret over boka «The Spirit Level» av Richard Wilkinson og Kate Pickett. I boka ser forfattarane på samanhengen mellom inntektsskilnadar og ei rekke ulike variablar for 23 OECD-land. Dei viser korleis land med stor grad av økonomisk likskap har betre folkehelse og færre sosiale problem enn andre land. Det same mønsteret gjeld mellom amerikanske delstatar.

I motsetning til Civitas politisk farga rapportar er boka basert på 30 år med fagfellevurdert forsking, og understøtta av ei mengde internasjonal og norsk forsking som med ulike metodar kjem til liknande resultat.

Høgre synest ikkje økonomisk likskap er viktig, men vil bli eit velferdsparti. Det haltar, for små forskjellar og ein god velferdsstat heng tett saman. Økonomane Kalle Moene og Erling Barth har i ein artikkel vist korleis desse to sidene ved eit samfunn forsterkar kvarandre, ein effekt dei har gitt det klingande namnet likskapsmultiplikatoren.

Økonomisk likskap hos veljarane styrkar viljen til å støtte ein sterk velferdsstat, fordi kjensla av felles interesser er sterkare. Motsett fører gode velferds- og trygdeordningar til mindre løneskilnadar ved å styrke lågløna sin forhandlingsposisjon og presse saman lønningane.

Eit anna angrepspunkt for høgreideologane er at økonomisk likskap ikkje er grunnlaget for den nordiske modellen sin suksess. I eit innlegg i Ukeavisen Ledelse 28.5 argumenterer Kristin Clemet for at det ikkje treng vere ein samanheng mellom små økonomiske forskjellar og tillit. Det er heilt i strid med den oppdaterte forskinga på kva som skapar tillit i eit samfunn, også kjend som sosial kapital. Den viser at vi stolar meir på kvarandre i samfunn med stor grad av økonomisk likskap, og vi stoler meir på myndigheitene. Det er ganske logisk: Dersom vi går på dei same skulane, har dei same legane, bur i dei same strøka – og dersom vi lever i same mentale verd – føler vi oss litt tryggare på folk vi ikkje kjenner.

ER ULIKSKAP GREITT?

Høgre skal no vere eit velferdsparti, men dei fornektar det viktigaste grunnlaget for at velferdsstaten er ein suksess. Det er uttrykk for ideologisk forvirring, har eg sagt nokre gonger. Det trur eg ikkje lenger. Eg trur personar som Erna Solberg, Kristin Clemet og Torbjørn Røe Isaksen bevisst vel å sjå bort frå ulikskapsforskinga sidan den ikkje passar inn i Høgres ideologi.

Eg har respekt for at høgresida er usamd med meg i synet på likskap. Men eg har ikkje respekt for intellektuelt pinlege påstandar. Eg har difor eit enkelt spørsmål: Forklar kvifor det er greitt med større økonomiske skilnadar i Noreg?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

økonoomisk likhet eller økonomisk ulikhet kan i seg selv umulig føre med seg hverken et enklere eller vanskeligere liv for en befolkning som helhet. helsetilbudet, infrastrukturen og tilgjengelige sosiale goder avgjøres av økonomiske muskler, kunnskap og kompetanse. uavhengig av graden av likhet eller ulikhet innad i økonomien. det er direkte ulogisk at økonomisk likhet automatisk vil medføre bedre helse og mindre fattigdom. i det norske samfunnet har vi økonomiske forkjeller, men vi har likevel bedre helsestandar og mindre fattigdom enn et fiktivt land hvor absolutt alle er fattige. like fattige vel og merke.

elec

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Svar til elec:

Fra http://www.equalitytrust.org.uk/why/evidence

“We provide the evidence on each of eleven different health and social problems: physical health, mental health, drug abuse, education, imprisonment, obesity, social mobility, trust and community life, violence, teenage births, and child well-being. For all eleven of these health and social problems, outcomes are very substantially worse in more unequal societies.

We have checked the relationships wherever possible in two independent test beds: internationally among the rich countries, and then again among the 50 states of the USA. In almost every case we find the same tendency for outcomes to be much worse in more unequal societies in both settings.”

Fra http://www.equalitytrust.org.uk/resources/response-to-questions:

“The tendency for homicide to be more common in more unequal societies has been demonstrated by others 40 times in settings where complaints about data points are irrelevant. That health is worse in more unequal societies has been shown over a hundred times. So, when faced with research showing the same pattern among the regions of Russia, the provinces of China, the counties of Chile, or rich and poor countries together, it is irrelevant to suggest – as they do with The Spirit Level, that the Scandinavian countries, or the USA, or the southern states of the USA, should be excluded. Critics would have to dream up a completely new set of excuses for excluding Russian regions, Chinese provinces, Chilean counties or developing countries.”

Hvorfor det er sånn, er uklart for meg, men jeg driver og leser boka! Mvh Ringo

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

hei der..

hvem er de intellektuelle ?
egentlig kan spørsmålet gå tilbake -

Men eg har ikkje respekt for intellektuelt pinlege påstandar. Eg har difor eit enkelt spørsmål: Forklar kvifor det er IKKE greitt med økonomiske skilnadar i Noreg?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Man observerer i stor grad større urolighet (kriminalitet,lavere levestandard, lavere levealder,lavere “lykke”) og så videre. Jeg går gjennom mange av de problemstillingene i mitt innlegg “Om Kapitalisme” http://scelerant.vgb.no/2010/11/16/om-kapitalisme/

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Svar til btidag:

“Forklar kvifor det er IKKE greitt med økonomiske skilnadar i Noreg?”

I tillegg til de økonomiske og menneskelige resultatene nevnt i blogginnlegget, tenker jeg slik:

- Utjevning øker “mengden av lykke” fordi fattige har mer glede av mer penger enn rike (og offentlige underfinansierte formål som eldreomsorg gir mer nytte for pengene enn privat luksuspreget forbruk).

- Utjevning gir også en mer rettferdig “fordeling av lykke”, fordi denne fordelingen i dag (selvfølgelig) ikke er mer jevn enn den bør være – heller tvert om.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Svar til scelerant:

Innlegget ditt ble litt for langt for meg. Mengden av mulige poenger som kan sies er nærmest uendelig. Å skrive handler derfor mye om å sile ut det viktigste, og skrive dette så kort og letttilgjengelig som mulig – da blir lesernes “utbytte av teksten per minutt lesning” høyest mulig. Fokuser på denne størrelsen, og maksimer den!

Og: Hva er de ulike resultatene mht. kriminalitet osv., og har du noen linker til de ulike resultatene?

Stå på! Mvh Ringo

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

A wonderful job. Super helpful inofrmation.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Way to go on this essay, hlpeed a ton.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

seem to be useful for people, which are willing to organize their career. As a fact, it’s comfortable to receive a commercial loan.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Very efficiently written article. It will be helpful to anyone who employess it, including me. Keep doing what you are doing looking forward to more posts.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00