Et lavere skattenivå vil på sikt øke sysselsettingen og den økonomiske veksten så mye, at skattebetalingen øker, mener Høyre-leder Erna Solberg (her og her) og Unge Høyre-leder Henrik Asheim. Jeg har tidligere skrevet om temaet her og her.
Men motsetningen mellom et høyt skattenivå og høy sysselsetting er en høyreorientert myte:
Den vannrette aksen viser “skattenivå”, dvs. skattebetalingen i prosent av bruttonasjonalprodukt (i 2006 eller 2007, OECD-tall). Den loddrette aksen viser “sysselsetting”, dvs. prosenten av befolkningen 15-64 år som har arbeidet for penger i minst en time i foregående uke (så vidt jeg forstår i 2003, 2008 eller 2009). Hvert punkt i figuren viser et industriland (dvs. alle de 31 OECD-medlemmene bortsett fra Chile).
Skattenivå og sysselsetting i figuren er 34 prosent positivt korrelert (til sammenlikning er temperaturskalaene Celcius og Fahrenheit 100 prosent positivt korrelert). Tendensen er mao. at dess høyere skattenivået er, dess HØYERE, ikke lavere, er sysselsettingen. Ser vi bort fra Mexico og Tyrkia, de to spesialtilfellene lengst til venstre, er den positive korrelasjonen 11 prosent. Ser vi i tillegg bort fra land med 2003- eller 2008-tall for sysselsettingen, er den positive korrelasjonen 24 prosent (for 22 land).
Den positive korrelasjonen behøver selvfølgelig ikke skyldes at et høyt skattenivå er bra for sysselsettingen. Den kan f.eks. skyldes kjønnsroller, kanskje er det mer vanlig at kvinner jobber i land med høyt skattenivå.
Men kanskje er et høyt skattenivå bra for sysselsettingen, blant annet fordi: En stor offentlig sektor gjør antakelig at sysselsettingen svinger mindre med konjunkturene. Det kan heve den gjennomsnittlige sysselsettingen over tid, siden en viss andel av dem som mister jobben i dårlige tider, seint eller aldri kommer i jobb igjen.
Men hva med næringslivets lønnsomhet?
A) Hvis skattereduksjoner fører til lavere arbeidsledighet på grunn av økt lønnsomhet (et stort hvis, blant annet på grunn av punkt B nedenfor), vil dette lede til økt lønnsvekst som svekker lønnsomheten og øker arbeidsledigheten igjen. (For å redusere arbeidsledigheten permanent, må en med andre ord senke lønnsveksten ved lavt arbeidsledighetsnivå - f.eks. ved å fjerne streikeretten.) Det tilsvarende gjelder ved økt skattenivå: F.eks. økte skattenivået i Storbritannia fra ca. 9 % av bruttonasjonalproduktet i 1900 til en topp på ca. 43 % i ca. 1981 (s. 2). Men over samme periode var det ikke en stigende trend i arbeidsledigheten (og ikke en fallende trend i den økonomiske veksten, dvs. veksten i bruttonasjonalproduktet) (s. 23-24).
B) Lavere skattenivå gir (alt annet likt) mindre offentlig sysselsetting.
En mulig årsak til den positive korrelasjonen: Det er vanlig at gode egenskaper er positivt korrelert med hverandre, dvs. at land eller f.eks. personer med den gode egenskapen A, tenderer å ha mer av også den gode egenskapen B. Og et høyt skattenivå er en god egenskap: Det viser evne til å overføre penger fra der de gjør lite nytte for seg (dvs. velståendes luksuspregede forbruk) til der de gjør mer nytte for seg (dvs. fattiges forbruk, eller helse og omsorg m.m.).
no exam life insurance rrdkz
)
