av ringo | august 13, 2010  

Skatt: Hvorfor Høyre tar feil

 

Et lavere skattenivå vil på sikt øke sysselsettingen og den økonomiske veksten så mye, at skattebetalingen øker, mener Høyre-leder Erna Solberg (her og her) og Unge Høyre-leder Henrik Asheim.  Jeg har tidligere skrevet om temaet her og her

Men motsetningen mellom et høyt skattenivå og høy sysselsetting er en høyreorientert myte:

skatt

Den vannrette aksen viser “skattenivå”, dvs. skattebetalingen i prosent av bruttonasjonalprodukt (i 2006 eller 2007, OECD-tall).  Den loddrette aksen viser “sysselsetting”, dvs. prosenten av befolkningen 15-64 år som har arbeidet for penger i minst en time i foregående uke (så vidt jeg forstår i 2003, 2008 eller 2009).  Hvert punkt i figuren viser et industriland (dvs. alle de 31 OECD-medlemmene bortsett fra Chile).

Skattenivå og sysselsetting i figuren er 34 prosent positivt korrelert (til sammenlikning er temperaturskalaene Celcius og Fahrenheit 100 prosent positivt korrelert).  Tendensen er mao. at dess høyere skattenivået er, dess HØYERE, ikke lavere, er sysselsettingen.  Ser vi bort fra Mexico og Tyrkia, de to spesialtilfellene lengst til venstre, er den positive korrelasjonen 11 prosent.  Ser vi i tillegg bort fra land med 2003- eller 2008-tall for sysselsettingen, er den positive korrelasjonen 24 prosent (for 22 land).      

Den positive korrelasjonen behøver selvfølgelig ikke skyldes at et høyt skattenivå er bra for sysselsettingen.  Den kan f.eks. skyldes kjønnsroller, kanskje er det mer vanlig at kvinner jobber i land med høyt skattenivå.

Men kanskje er et høyt skattenivå bra for sysselsettingen, blant annet fordi:  En stor offentlig sektor gjør antakelig at sysselsettingen svinger mindre med konjunkturene.   Det kan heve den gjennomsnittlige sysselsettingen over tid, siden en viss andel av dem som mister jobben i dårlige tider, seint eller aldri kommer i jobb igjen.

Men hva med næringslivets lønnsomhet? 

A)  Hvis skattereduksjoner fører til lavere arbeidsledighet på grunn av økt lønnsomhet (et stort hvis, blant annet på grunn av punkt B nedenfor), vil dette lede til økt lønnsvekst som svekker lønnsomheten og øker arbeidsledigheten igjen.  (For å redusere arbeidsledigheten permanent, må en med andre ord senke lønnsveksten ved lavt arbeidsledighetsnivå - f.eks. ved å fjerne streikeretten.)  Det tilsvarende gjelder ved økt skattenivå:  F.eks. økte skattenivået i Storbritannia fra ca. 9 % av bruttonasjonalproduktet i 1900 til en topp på ca. 43 % i ca. 1981 (s. 2).  Men over samme periode var det ikke en stigende trend i arbeidsledigheten (og ikke en fallende trend i den økonomiske veksten, dvs. veksten i bruttonasjonalproduktet) (s. 23-24). 

B)  Lavere skattenivå gir (alt annet likt) mindre offentlig sysselsetting. 

En mulig årsak til den positive korrelasjonen:  Det er vanlig at gode egenskaper er positivt korrelert med hverandre, dvs. at land eller f.eks. personer med den gode egenskapen A, tenderer å ha mer av også den gode egenskapen B.  Og et høyt skattenivå er en god egenskap:  Det viser evne til å overføre penger fra der de gjør lite nytte for seg (dvs. velståendes luksuspregede forbruk) til der de gjør mer nytte for seg (dvs. fattiges forbruk, eller helse og omsorg m.m.).

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er mange baller i lufta her…

Jeg mener man må gå til det enkelte land i et såpass begrenset utvalg: Hvilket land er som har 80% sysselsetting og kun 30% skatt? En dybdeanalyse her vil gi minst like mange svar som såkalt korrelasjon (så vidt jeg forstår begrepet).

Mitt fokus retter jeg mer mot pengemengden i samfunnet: Hver ny offentlig utgiftsøkning må finansieres med enten skatteøkning eller oljeboring i stadig mer sårbare områder.

Hva sier rådende sosialøkonomisk teori om skatteøkninger?
Så vidt jeg husker kommer man til et metningspunkt, enten f.eks. 45%. Kurven blir fallende, dvs. for hver siste krone innkrevd ved høyt skattenivå koster det 1 krone å kreve inn denne marginale krona. Ved nivå 35% koster det kanskje 75 øre å kreve inn siste krone, og derfor bør ikke nivået overstige dette nivået.

Historisk har barnepass og eldreomsorg vært storfamiliens oppgaver, ubetalt. For å få ned pengemengden vil jeg foreslå utvidet kontantstøtte til 5 år a la barnehager. 40 000 er lavere enn dagens subsidier på 100 000 pr barnehageplass (27 mrd:270 000 barn).

Frivillig omsorgslønn bør standardiseres nasjonalt som et alternativ til dyre sykehjemsplasser (koster 650 000 i året i snitt!)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

”Jeg mener man må gå til det enkelte land i et såpass begrenset utvalg: Hvilket land er som har 80% sysselsetting og kun 30% skatt? En dybdeanalyse her vil gi minst like mange svar som såkalt korrelasjon (så vidt jeg forstår begrepet).”

Ja, en korrelasjon sier i og for seg ikke noe særlig, i dette tilfellet viser den bare at høy sysselsetting er mulig ved høyt skattenivå (og også mulig ved lavt skattenivå). Det er Sveits som har 29,7 % skatt og 79,2 % sysselsetting (de samme tre sifrene!). Jeg har også lurt på Sveits. ”Swiss tax rates are in practice set directly by the voters through instruments of direct democracy” (http://en.wikipedia.org/wiki/Taxation_in_Switzerland). Sveits bruker 0,8% av BNP på forsvaret (Norge 1,3 % og USA 4,3 %) (http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_military_expenditures). Kommenterer mer seinere i helga.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg får ikke til å skrive om dette i dag søndag, men kommer tilbake med mer i løpet av uka e.l., for jeg må tenke litt.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

SITAT: ”Jeg mener man må gå til det enkelte land i et såpass begrenset utvalg: Hvilket land er som har 80% sysselsetting og kun 30% skatt? En dybdeanalyse her vil gi minst like mange svar som såkalt korrelasjon (så vidt jeg forstår begrepet).”

NÅ TIPPER jeg at jeg har funnet en viktig årsak til den høye sysselsettingen i Sveits (http://en.wikipedia.org/wiki/Economy_of_Switzerland#Workforce):

“Labour and management relations are amicable, characterised by a willingness to settle disputes instead of resorting to labour action. About 600 collective bargaining agreements exist today in Switzerland and are regularly renewed without major problems.

[...] Total days lost to strikes, however, remain among the lowest in the OECD.” Samtidig er arbeidsledigheten lav, 4,0 % i mai 2010 (http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_unemployment_rate).

Mao., slik jeg har forstått det: I alle land blir vel lønnsveksten for høy hvis arbeidsledigheten kommer under et visst nivå x. Denne x kan sies å være det laveste ledighetsnivå en kan holde langsiktig, for lønnsveksten blir jo for høy hvis ledigheten blir lavere enn x. Og det ovenstående tyder på at x er lav for Sveits.

Og hovedpoenget i innlegget mitt var at lavere skattenivå neppe vil redusere den langsiktige arbeidsledigheten x, og dermed neppe øke den langsiktige sysselsettingen, verken i Norge eller vel noe annet land.

SITAT: ”Mitt fokus retter jeg mer mot pengemengden i samfunnet: Hver ny offentlig utgiftsøkning må finansieres med enten skatteøkning eller oljeboring i stadig mer sårbare områder.
Hva sier rådende sosialøkonomisk teori om skatteøkninger?
Så vidt jeg husker kommer man til et metningspunkt, enten f.eks. 45%. Kurven blir fallende, dvs. for hver siste krone innkrevd ved høyt skattenivå koster det 1 krone å kreve inn denne marginale krona. Ved nivå 35% koster det kanskje 75 øre å kreve inn siste krone, og derfor bør ikke nivået overstige dette nivået.”

JEG HAR studert sosialøkonomi.

A) Fra studiet husker jeg noe som ble kalt balansert budsjettendring: Hvis en vha. økte skattesatser øker skattebetalingen og offentlige utgifter til offentlige ansettelser like mye, vil sysselsettingen øke. Det skyldes at husholdningene dels kjøper importerte varer, dels sparer penger. Men øker en skatteinnbetalingen med for eksempel 100 kr. vha. en skatteøkning, vil alle de 100 kronene bli brukt til å etterspørre norsk (offentlig) sysselsetting, istedenfor at noe av de 100 kronene brukes på importvarer eller spares.
Tilsvarende vil en skattereduksjon (ordet skattelette er jeg ikke så glad i, siden det er en lettelse for skattebetalerne, men ikke for syke, trygdede, skoleelever m.m.) redusere sysselsettingen.

B) Mot dette kan en så si at hvis en skattereduksjon er slik at den øker næringslivets lønnsomhet (det er ingen selvfølge, for eksempel vil en økt skatt på arbeidsinntekt formelt og vel også reelt bli betalt av lønnstakerne, ikke bedriftene), vil det virke styrkende på sysselsettingen, jfr. Høyres tankegang.

C) A- og B-effektene virker mao. hver sin vei. Inntrykket mitt er imidlertid at begge effektene er midlertidige, fordi: Det som var temaet i studiet mht. hva som bestemte den ovennevnte langsiktige arbeidsledigheten x, var lønnsdannelsen, dvs. hvor lav ledigheten kunne være før lønnsveksten ble for høy. For eksempel skattenivået var ikke tema her (selv om jeg så at skatt eller skattenivå var med i en estimering om arbeidsledigheten eller x en gang, men jeg vet ikke hva det innebar).

Om tallene du nevner: Har du noen kilde? Hvis antakelsen er at Laffer-kurvens topp-punkt er 45 % skattenivå (dvs. at økt skattenivå over 45 % på sikt ikke øker skattebetalingen), vil jeg være ekstremt skeptisk (!) til anslaget, bl.a. pga. det ovennevnte hovedpoenget i innlegget. Se for eksempel http://johanhelge.vgb.no/2009/09/04/h%c3%b8rt-om-laffer-kurven/ om Laffer-kurven.

Det er også mulig at dette med 1 krone eller 75 øre dreier seg om det følgende:

Tanken er at nytten av 1 krone er større enn 1 krone. Forklaring: Anta at ved pris 10 kroner per liter bensin blir 50 liter bensin solgt i Norge. Anta at ved pris 14 kroner per liter bensin selges 40 liter. Da vet en at nytten kundene har av de 40 litrene er minst 14 kroner, mens nytten av de siste 10 litrene er mellom 10 og 14 kroner. I alle fall, hvis prisen er 10 kroner, bruker kundene 10 * 50 = 500 kroner på bensin. Men nytten kundene har av de 50 litrene, er altså mer enn 500 kroner.

Anta så at bensinprisen øker fra 10 til 14 kroner pga. en ny bensinavgift på 4 kroner pr. liter. Da vil avgiftsinntekten bli 4 kroner/liter * 40 liter = 160 kroner. Disse 160 kronene er en ren overføring fra bilistene til staten – det bilistene taper (160 kroner), er det samme som staten vinner.

Men egentlig er bilistenes tap større: De får ikke lenger nytten av å kjøpe de siste 10 litrene mellom 40 og 50 liter. Vi vet at denne nytten er mellom 10 og 14 kroner per liter – anta at den gjennomsnittlige nytten er 12 kroner per liter. 12-10 = 2, dvs. at bilistene taper i gjennomsnitt 2 kroner per liter på at de ikke får kjøpt de siste 10 litrene for 10 kroner per liter. Bilistene taper mao. 2*10 = 20 kroner på avgiften pga. de siste 10 litrene.

Men de 20 kronene er ingen gevinst for staten. Det vil si at statens gevinst er de samme 160 kronene, mens bilistenes totale tap er 160 + 20 = 180 kroner. Ut fra det kan en si at det ”koster” 20 kroner for samfunnet (dvs. staten pluss bilistene) å få inn 160 kroner vha. denne avgiften (analogt til at det kan ”koste” 75 øre for samfunnet å få inn 1 krone i økt skattebetaling).

Det ovenstående er sånt som står i lærebøkene. Men dette tror jeg er bare halve historien: For nytten av 1 krone er mer enn 1 krone, ikke bare for bilistene, men også for staten. Anta for eksempel at staten vha. avgiften øker pensjonistenes inntekter med til sammen 160 kroner. Da vil pensjonistenes nytte av disse 160 kronene være mer enn 160 kroner, når de kjøper bensin og annet.

Kan pensjonistenes nytte være for eksempel 190 kroner, dvs. at samfunnet har tjent 190-180 = 10 kroner på avgiften? Jeg er usikker (obs – her ser jeg bort fra det at pensjonistene kanskje er fattige, og har stor glede av pengene, det kommer jeg tilbake til seinere, foreløpig snakker vi bare om pensjonistenes nytte i den forstand at de har vilje og evne til å betale høyere priser for noen varer enn de prisene de faktisk betaler, jfr. bensin-eksemplet).

Det følgende er muligens et argument for at pensjonistenes nytte vil være et sted mellom 160 og 180 kroner, dvs. mindre enn 180 kroner: Anta at den ”sanne” kostnaden for samfunnet av å produsere (og konsumere – noe som gir forurensning) en liter bensin er 10 kroner. Anta at alle andre priser også er ”sanne” på samme vis. Da vil en avgift på bensin gjøre bensin dyrere i forhold til andre varer, enn det som egentlig er de ”sanne” kostnadene ved hhv. bensin og andre varer. Og dette vil gjøre at samfunnet bruker mindre bensin og mer av andre varer enn det som egentlig er mest optimalt. Det er mulig dette ikke-optimale vil gi seg utslag i at pensjonistenes nytte nødvendigvis vil være mindre enn 180 kroner, det vet jeg ikke.

Men anta for eksempel at samfunnet innfører en moms på 25 % på alle varer. Da kan en beregne tap for samfunnet av denne momsen, slik en gjorde for bensinavgiften ovenfor. Og en får for eksempel at en momsinntekt på 1 krone for staten koster samfunnet 75 øre. Men igjen – dette vil være bare halve historien. For anta at momsinntektene brukes på for eksempel økte pensjoner. Da vil pensjonistenes nytte av 1 krone i økt pensjon kanskje være for eksempel 1,75 kroner, dvs. at momsen ikke har kostet samfunnet noe. Og her ser jeg ingen grunn til at pensjonistenes nytte skulle være mindre enn moms-betalernes nytte: En moms på 25 % på alle varer påvirker ikke forholdet mellom prisene på varene, slik en bensinavgift gjør.

Det jeg her har sagt om pensjonistene nytte av pengene, nevnes ikke i økonomilærebøkene, så vidt jeg husker. Økonomilærebøkene begrunner at en bensinavgift kan være bra på to måter, så vidt jeg husker: For det første kan bilforurensningen gjøre at den ”sanne” kostnaden for samfunnet av en liter bensin er 14 kroner, ikke 10 kroner. Og da er en bensinavgift på 4 kroner, noe som samfunnet tjener på – det gjør at samfunnet ikke bruker mer bensin enn en bør. For det andre er det ikke bare samfunnets totale inntekt (eller hva en vil kalle det) som teller, men også hvordan denne inntekten er fordelt. En kan så begrunne en redusert samfunnsinntekt på 20 kroner (jfr. bensineksemplet), fordi en da får overført 160 kroner fra rike bilister til fattige pensjonister.

Men hovedpoenget er altså jeg tror de 75 ørene i kostnad ved å øke skatten med 1 krone, bare forteller halve historien: Det forteller ikke at staten/pensjonistene sin nytte av denne ene krona på samme måte er mer enn 1 krone.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

I liked this post very much as it has helped me a lot in my research and is quite interesting as well. Thank you for sharing this information with us.
Argumentative Essay Help

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Thank you, your taste deserves praise!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Your blog is really helps for my search and i really like it.. Thanks a lot..:)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Well, you know, when you’re best, it’s difficult to hide it!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Wow! That’s a really neat aneswr!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

RCREnG , [url=http://fkxclnrjtruj.com/]fkxclnrjtruj[/url], [link=http://hmcpdvlewcvk.com/]hmcpdvlewcvk[/link], http://nmvkuovjijli.com/

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

car insurance quotes 500 car insurance 827

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

health insurance for students 4960 health insurance nii

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

car insurance in florida %-]]] eastwood auto insurance 256

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

student health insurance 42367 temporary health insurance =-DD small business health insurance :-[[[

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

tramadol gnppy viagra 8(((

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

medicare health insurance %]]] short term health insurance gmjgg group health insurance 9189

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

accutane 8-(( buy tramadol online >:-((

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

nj car insurance 414867 car insurance cdkw

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

cheap car insurance >:-)) health insurance :( no exam life insurance rrdkz

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

life insurance quotes fudl car insurance quotes pgey

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

buying accutane cntad ultram rjaee

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

auto insurance quotes ewixcs business car insurance mmle

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

health insurance >:OO health insurance small business 053015

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

life insurance quotes :[ group auto insurance :-) )

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

home insurance in florida 713142 car insurance okkj

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

auto insurance quotes 16662 home inspector insurance >:-P

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

car insurance quotes 9079 car insurance xgb

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

cialis 547505 cialis 167

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

cheap auto insurance 478916 health insurance 8796

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

car insureance vhmpqs low cost life insurance %-))

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

nice blog
i like it so much and love it.thanks for posting..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

purchasing accutane and ultram rajaee.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Bad performed buying essays papers could destroy your degree. Nevertheless, if you order essay of high quality, everything would be good

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

It seems like you’re making problems oneself by trying to solve this issue instead of looking at why their is often a difficulty in the first place

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

I am usually to blogging and i actually respect your content. The article has actually peaks my interest. I’m going to bookmark your website and maintain checking for brand spanking new information.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Good Stuff!I will check back soon! Keep up the good Work! ugg boots cheap

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00